Vi får jevnlig mange henvendelser fra personer som er usikre på reglene for egen bruk av kamera eller som opplever å bli urettmessig overvåket. Det er blitt svært enkelt å skaffe kamera i butikker og på nettet, men det er noen regler du bør huske på hvis du skal sette opp kamera utenfor eget hus eller hytte. Vi gir deg derfor her noen gode råd på veien.

(Denne teksten tar blant annet utgangspunkt i Aftenpostens sak «Økt bruk av overvåkingskameraer skaper nabokonflikter. Dette må du vite.» Saken er bak betalingsmur. )

Vi starter med det viktigste du må huske på hvis du vurderer å montere overvåkningskamera på din egen eiendom:

1. Pass på å ikke fange inn annet enn egen eiendom
2. Ikke del opptak på internett uten samtykke
3. Vis hensyn selv om du har rett til å bruke kamera

Hvis du passer på å følge disse punktene, har du allerede kommet langt i de aller viktigste vurderingene som du må gjøre når du setter opp kameraet.

Vi anbefaler også at du ser gjennom kameraveiledningen vår som setter deg nøye inn i regelverket. Den gir deg også eksempler på hva som er greit og ikke greit. Selv om veiledningen først og fremst er rettet mot virksomheter, finner du også råd for deg som er privatperson.

Hva med filming, skilting og private opptak?

Det er mye usikkerhet rundt regelverket på dette området. I fjor mottok veiledningstjenesten vår 326 henvendelser om kameraovervåking av private boliger og hytter, og vi ser at vi nærmer oss samme antall i år. Til nå i år har vi dessuten fått inn 28 klager om temaet, og vi har registrert rundt 180 tips fra enkeltpersoner om kameraovervåking på privat eiendom. Her er noen av spørsmålene som går igjen i henvendelsene til oss:

Hva kan jeg filme lovlig?
Du kan sette opp kamera på egen eiendom slik som ved hus, hage og hytte. Det er da viktig å være oppmerksom på at du ikke kan filme mer enn egen eiendom slik som naboens tomt, offentlig vei, inngangen til leietagere eller andre steder på eiendommen der andre har bruksrett.

Må jeg skilte og informere når jeg har privat kamera, og hvem skal varsles?
Som privatperson har du ikke plikt til å sette opp skilt hvis du bare overvåker utenfor eget hus eller hytte. Her bør du imidlertid tenke deg godt om. Det kan være lurt å informere godt for å unngå misforståelser, og for å vise hensyn overfor gjester og andre besøkende. Alle har rett på privatliv, og personvern er en menneskerett som gjelder både for barn og voksne. 

Skjult overvåking inne i privat hjem kan imidlertid rammes av bestemmelser i straffeloven og vil vanligvis ikke være tillatt, så her er informasjon viktig.

Er det noen forskjell på hvilke regler som gjelder hvis jeg setter opp et privat kamera selv, enn hvis jeg har kamera gjennom et alarmselskap?  
Du har ansvar for å holde deg innenfor reglene, altså kun å overvåke egen tomt, selv om du bruker et alarmselskap. I tillegg må alarmeselskapet følge egne regler for lagring og tilgang til opptak.

Hvor lenge kan jeg lagre opptak?
Hvis du overvåker eget hus eller hytte, gjelder som hovedregel ikke personvernregelverket. Det betyr blant annet at du ikke har plikt til å slette opptakene.

Er det lov å dele film i sosiale medier eller nabolagsgrupper?
Det er som hovedregel ikke lov å dele kameraopptak av andre. Dersom du skal dele bilder, film eller lydopptak av en annen person, må du be om samtykke fra de som er på opptakene før de publiseres. Du kan lese mer om deling av bilder og samtykke på nettsidene våre.

Hva skjer hvis du bryter personvernreglene – hvilke reaksjoner risikerer du?
Datatilsynet har ulike muligheter for sanksjoner, for eksempel vedtak om brudd på loven, og pålegg om stans. Dersom overvåkingen er skjult eller på andre måter krenker privatlivets fred, kan den også anmeldes til politiet som har egne sanksjonsmuligheter.

Hva gjør du hvis du opplever å bli ulovlig overvåket av naboen eller på fellesarealer?
Vi i Datatilsynet er opptatt av at du skal si klart ifra hvis du opplever å bli urettmessig overvåket. Snakk med den som har satt opp kameraet først. Det er viktig å si ifra til de som eventuelt filmer og publiserer slik at det fort kan ryddes opp i.  Alle kan dessuten sende inn tips eller klage til Datatilsynet. Saker kan også tas til Konfliktrådet eller Politiet.

Du finner informasjon om hva du kan gjøre hvis du opplever ulovlig kameraovervåking på nettsidene våre. Alle som trenger råd er, også velkommen til å ta kontakt med veiledningstjenesten vår som holder åpent alle hverdager.  

Og til slutt litt om droner…

Nå i disse dronetider får vi også mange spørsmål fra både presse og andre. Når du flyr drone som privatperson og på hobbybasis, må du huske på at din aktivitet potensielt kan virke invaderende for andre mennesker og at du har plikt til å ivareta personvernet deres. Det er altså ikke forbudt å fly drone som lek eller hobby, men det er viktig at du alltid tar hensyn til personvern når du flyr.

Du bør aldri ta bilder, video eller lydopptak av andre mennesker i deres hjem eller i deres hage uten tillatelse fra de som blir avbildet. Du som flyr dronen må altså ta hensyn til at andre kan føle seg overvåket, og du bør være åpen og gi informasjon til de som spør. Les mer i veiledningen vår: Droner – hva er lov?

Overvåkingskameraer har gjennomgått en bemerkelsesverdig teknologisk utvikling de siste tiårene. Et av de viktigste fremskrittene er intelligent videoanalyse, der algoritmer analyserer og tolker videostrømmer, uten hjelp fra mennesker.

Teknologien kan utføre et mangfold av oppgaver. Alt fra enkle ting, som å detektere når en dør åpner seg, til mer inngripende former for overvåking, som involverer avansert analyse av ansikter og bevegelses- og atferdsmønstre.

Men er det mulig å bruke slik teknologi, som kan overvåke mennesker, og samtidig ivareta kravene i personvernregelverket? Dette var bakgrunnen for at Datatilsynet samarbeidet med sikkerhetsselskapet Doorkeeper i vår regulatoriske sandkasse.

Er det mulig med personvernvennlig overvåking?

I prosjektet utforsket vi mulighetene for å konfigurere intelligent videoanalyse slik at behandlingen av personopplysninger blir mindre inngripende. Doorkeepers løsning for å gjøre dette var blant annet å:

• Unngå kontinuerlig opptak av videostrømmen. Doorkeeper vil kun «aktivere» opptak når løsningen registrerer en forhåndsdefinert sikkerhetstrussel, for eksempel knusing av et butikkvindu. Dette vil gjøre at virksomheten ikke har løpende opptak av personer som ikke er relevante for hendelsen.
• Ansikter og menneskeformer sladdes i sanntid fra videostrømmen. Dette betyr at personene i videostrømmen ikke vil være direkte identifiserbare med mindre en uønsket hendelse oppstår.

Vi har også diskutert hvorvidt intelligent videoanalyse vil endre hvor det er lovlig å overvåke. Datatilsynets funn tyder på at dette i liten grad endres selv med kameraer som kan fjerne visse personopplysninger fra videostrømmen. For eksempel er det bare offentlige myndigheter som har lov til å overvåke offentlige steder. Dette endres ikke selv om private virksomheter tar i bruk mer «personvernvennlige» løsninger. 

Men et interessant unntak fra dette er når kameraet konfigureres som en sensor med formål om å detektere brann- og røykutvikling. I et hypotetisk tilfelle hvor et slikt kamera skal detektere brann på en kirkevegg, vil løsningen muligens oppfylle lovkravene hvis behandlingen av personopplysninger er svært begrenset og metoden er bedre egnet til å oppnå formålet enn andre mindre inngripende løsninger, som for eksempel en vanlig brannalarm.

Nye bruksområder for overvåkingskameraer

Til tross for at intelligente løsninger i liten grad endrer hvor det er mulig å sette opp et kamera, har mange sett nye bruksområder for teknologien. Ett eksempel på dette er bruken av «feberkameraer» under pandemien. Disse ble installert på sykehus og fotballstadioner for å analysere besøkendes temperaturer og oppdage mulige COVID-19-smittebærere.

I Europa har det også vært en opphetet debatt om intelligent overvåking på kollektivtransport. For eksempel da selskapet Eurostar implementerte intelligente løsninger på sine tog, for å analysere passasjerenes humør og ansiktstrekk. Formålet var å identifisere potensielle trusler mot andre passasjerer.

Personvernproblematikken ved disse eksemplene er todelte. I det konkrete tilfellet er det spørsmål om overvåkingen er forsvarlig, om den er for inngripende og om den oppfyller lovens krav. På et samfunnsnivå handler spørsmålet om den totale graden av kontroll og det voksende «overvåkingstrykket» som gjør at det er stadig færre steder vi kan bevege oss fritt uten å bli observert.

Sikkerhet, overvåking og personvern

Sikkerhet, overvåking og personvern kan være motstridende interesser. På den ene siden kan overvåking være nødvendig for å sikre både mennesker og materielle verdier. Men man har ofte sett at dette kan gå utover integriteten til enkeltpersoner og retten til et privatliv, ved uønsket overvåking i situasjoner man vil være i fred, eller ved misbruk av opplysninger fra videostrømmen.

Teknologi som markedsføres som «personvernvennlig» kan også gi en falsk følelse av trygghet. Som vi har drøftet i sandkasse-prosjektet, er det avgjørende at slik teknologi kommer sammen med konkrete tiltak som begrenser muligheten for brudd på personvern. Dette inkluderer å sørge for at personvern er standardinnstillingen i konfigurasjonen, å ivareta informasjonssikkerheten i alle ledd, og hindre at uvedkommende får tilgang til å se eller manipulere videostrømmen.

Falske positiver og bias i treningen

Et tilbakevendende problem med løsninger som bygger på kunstig intelligens, er falske positiver. Falske positiver kan føre til at behandlingen av personopplysninger blir mer omfattende enn det den ansvarlige virksomheten har lov til. I tilfellet av kameraovervåking for sikkerhetsformål kan det også ha seriøse negative konsekvenser for enkeltpersoner. For eksempel kan en person bli feilaktig beskyldt for handlinger de ikke har begått, eller at man – via biaser i dataene som systemet er trent på – blir profilert basert på hudfarge eller andre sensitive fysiske trekk.

I motsetning vil falske negativer kunne medføre at overvåkingen ikke oppfyller formålene den er ment eller trent å oppfylle. Enhver som benytter intelligent kameraovervåking må derfor følge med på eventuelle falske positiver og negativer, og kontinuerlig tilpasse løsningen slik at den fungerer etter hensikt.

Personvern er både et lovkrav og et konkurransefortrinn

For virksomheter som vil ta i bruk intelligent videoanalyse, vil et godt personvern være et helt klart konkurransefortrinn i markedet. Ved å vise at man tar personvern seriøst – og at man etterlever lovkravene – bygger man tillit hos virksomhetene som skal ta i bruk teknologien – samt ansatte, kunder og andre som er eksponert for overvåkingen.

Vi vet de er der – kameraene som er uplassert i butikker og kjøpesenter, på gater og torg, og som fanger opp våre bevegelser. Datatilsynets beregninger viser at det finnes ca 20 000 aktører som har kameraovervåking, og grunnet lavere priser, bedre funksjonalitet og bedre brukervennlighet er tallet stigende. Hvordan er så det norske folks holdninger til kameraovervåking? Virker det etter hensikten? Og hvilken vei går teknologien?

Kameraovervåking har vært i bruk lenge, og selv om mange nok har vent seg til at vi blir fanget opp av kameraer, er dette fortsatt noe som opptar folk. Datatilsynets mottok ca 1150 henvendelse knyttet til kameraovervåking i 2014. Mange klager på kameraovervåking i borettslag, i nabolag og webkameraer i båtforeninger og på byggeplasser. I tillegg mottar vi mange hundre henvendelser fra ansatte som opplever kameraovervåking på arbeidsplassen sin.

Folks toleranse for kameraovervåking er ulik ut fra hvilken situasjon man er i. Folk er mer positive til kameraovervåking i banker og postkontor, på buss og tog, enn på arbeidsplass og studiested, i parker og i barer og restauranter (Personvernundersøkelsen 2013/14 – Trender og tilstander).

Men dagens kamerateknologi er i voldsom utvikling, og mulighetene som overvåking, lagring og analyse er overveldende. Dagens kamera har produsert standard bilde og film, og det kreves et menneske som ser filmen og gjør en analyse for at man kan nyttiggjøre seg opptaket.

Dette er i sterk endring. Gjennom avansert programvare kan innholdet i videostrømmen analyseres. Dette gir mulighet for å lage alarmer basert på forskjellige kriterier eller definerte hendelsesforløp, å søke i opptak, eller å produsere statistikk.  Med moderne teknologi kan man på en helt annen måte enn i dag identifisere, følge eller gjenfinne enkeltpersoner, f eks ved bruk av ansiktsgjenkjenning, eller for den saks skyld søke etter en person som hadde på seg rødt tøy.

Vi ser for oss særlig tre anvendelsesområder i framtida. For det første sikkerhet, der det f eks går en alarm dersom en person som tidligere er tatt for butikktyveri kommer inn på et kjøpesenter eller et fotballstadion. Videoovervåking kan også brukes kommersielt. Våre bevegelser rundt i butikken kan gi data om hvordan den bør innrede lokalet for å fremme salget. Reklameskjermer kan sågar tilpasse innhold etter systemets gjetning om kundens alder og kjønn. Vi ser for oss at en mann fanges opp når han kjøper bleier, men hvor beveger han seg etterpå? Kjøper han øl? Sjokolade? Hvis butikken gjennom analyser finner at mannlige bleiekjøpere ofte beveger seg i retning av sjokoladen kan han eksponeres for sjokoladereklame når han nærmer seg hylla. Endelig ser vi for oss at videoteknologi kan brukes til arbeidsledelse og planlegging, for eksempel for å avvikle køer eller varsle parkeringsvakten når en bil har stått for lenge på korttidsparkeringen.

Med moderne teknologi kan man på en helt annen måte enn i dag identifisere, følge eller gjenfinne enkeltpersoner, f eks ved bruk av ansiktsgjenkjenning, eller for den saks skyld søke etter en person som hadde på seg rødt tøy.

Denne utviklingen vil utvilsomt gi personvernutfordringer, f eks at det registreres mer data om oss enn i dag, rett og slett fordi det er så uendelig mange bruksmuligheter. Kameraene kan også brukes til flere formål, for eksempel kan samme kamerasystem brukes både til sikring av verdier og kommersiell bruk. Det er ikke tilfelle i dag. Det er også tvilsomt om folk forstår hva som foregår. Etter dagens regler skal det settes opp skilt dersom det skjer kameraovervåking.  Men hvordan forklare ved hjelp av et skilt at adferd filmes og analyseres ned til minste detalj?

Hva kan vi så gjøre for å unngå at vi blir gjennomanalysert av moderne teknologi? Det er selvsagt ikke fritt fram for å ta i bruk denne typen videoovervåking. Det kreves et tilstrekkelig behov for å sikre vesentlige verdier, liv og helse og lignende. Ved kommersiell bruk må virksomhetens interesser veie tyngre enn den enkelte borgers, og det er ingen enkel sak å påvise. Personvernprinsipper tilsier at minst mulig inngripende middel skal velges, og man bør bruke minst mulig identifiserbare data. Å drive kundestrømanalyser ved hjelp av ansiktsgjenkjenning er adskillig mer krenkende for personvernet (og sannsynligvis ulovlig) enn å plassere en peiler på en handlevogn for å se hvordan folk beveger seg i en butikk. De teknologiske fremskrittene bør brukes på en klok og skjønnsom måte som krever gode vurderinger og en grad av måtehold hos virksomheter og installatørbedrifter. Informasjonssikkerheten må også ivaretas. Gjennom Datatilsynets tilsynsvirksomhet er det avdekket betydelige mangler ved mange virksomheter sikring av data, noe som er en forutsetning for at personvernet skal trygges.

Sist ut er taxibransjen, som mener det må bli tillatt å gjøre videoopptak av taxipassasjerer. Noen mener også det må bli tillatt å ta lydopptak. De begrunner dette med sjåføren og passasjerens sikkerhet.

Taxiyrket kan være utsatt, og bransjens frykt må tas på alvor. Derfor har Datatilsynet brukt mye tid på å finne fram til gode løsninger som både kan ivareta sjåførens sikkerhet og passasjerens personvern.

For det er ingen tvil om at det er en krenkelse av den enkeltes personvern å bli filmet og tatt opp på lydfil under turen. I en taxi er man i en privat sfære. Noen er i en utsatt situasjon, kanskje på vei til en begravelse, på vei til legevakta eller på vei hjem fra byen. Derfor skiller en taxi seg fra en buss, der kameraovervåking er tillatt.

Det er ingen tvil om at det er en krenkelse av den enkeltes personvern å bli filmet og tatt opp på lydfil under turen

Datatilsynet har behandlet to saker som gjelder kameraovervåking i taxi. I begge sakene fikk vi medhold i personvernnemnda. Vår løsning går ut på at det kan tas bilde av passasjeren ved turens start og slutt, og at et videoopptak kan aktiveres av sjåføren dersom det oppstår en truende situasjon. Vi mener dette gir en god balanse mellom viktige hensyn.

Flere politikere har tatt til orde for en lovendring som gir adgang til å filme hele taxituren. Etter min oppfatning vil det være en lite heldig løsning. Som nevnt er det ikke lagt fram noen form for dokumentasjon på at kameraovervåking i taxi faktisk vil en kriminalitetsforebyggende effekt. Jeg har også vanskelig for å se hva dette skal gi av ekstra trygghet i forhold til dagens løsning. Det er også grunn til å frykte at også andre bransjer vil ta til orde for mer videoovervåking. Personvernet er i dag under press fra alle kanter. Jeg håper derfor forslaget ikke følges opp videre.

Vi legger i dag igjen enorme mengder informasjon på nettet. Det kan være på sosiale medier, i blogger, i diskusjonsfora eller kommentarfelt i nettaviser. Det er slike opplysninger PST nå vil ha mulighet til å søke i. De vil også «samle en større mengde informasjon over tid». Jeg antar det vil skje ved at det utvikles terroralgoritmer, der brede, dype søk etter terrorprofiler vil flagge enkeltpersoner eller miljøer som må sjekkes nærmere. Dette kan generere enorme mengder data om svært mange personer. Dette betyr at hele befolkningen, og all vår nettadferd, kan bli gjenstand for overvåkning. PST vil inn i hjemmene våre, inn i datamaskinene våre og inn i våre digitale liv.

Hele befolkningen, og all vår nettadferd, kan bli gjenstand for overvåkning. PST vil inn i hjemmene våre, inn i datamaskinene våre og inn i våre digitale liv.

PSTs forslag er både ytterliggående og farlig. Det strider mot helt grunnleggende personvernprinsipper som at enhver registrering av enkeltpersoner skal være målrettet, relevant og ha et spesifikt formål. Det er grunn til å minne om skjebnen til datalagringsdirektivet, som påla massiv registrering av trafikkdata. EU-domstolen besluttet i en dom denne våren at direktivet var ugyldig blant annet fordi de ikke var tilstrekkelig målrettet, og fordi befolkningen kunne føle at de var under «kontinuerlig overvåking». Den fullmakten PST nå foreslår å gi seg selv synes jeg overgår det inngrepet datalagringsdirektivet var i folks personvern.

Men PST stopper ikke der. De ønsker også bedre tilgang til opplysninger hos andre offentlige etater. I enkelte saker vil det selvsagt være behov for slik tilgang, men PST vil ha en blanco-fullmakt tilsvarende det de har i Danmark. Der må andre forvaltningsmyndigheter gi opplysninger hvis dansk PST ber om det. Det er altså PST alene som skal vurdere om de skal ha tilgang til taushetspliktige opplysninger. Etter min mening er dette ikke akseptabelt. Utlevering må skje etter en betryggende prosess, og der også for eksempel et sykehus eller en fastlege skal ha et ord med i laget.

PST vil også innføre regler om datalagring i Norge. Her nøyer jeg med å minne om datalagringsdirektivet er kjent ugyldig, og at jeg er overrasket over at PST kun et halvt år etter en banebrytende dom fra EU-domstolen inviterer til omkamp.

I løpet av dagen i dag har PSTs forslag blitt skutt ned av en samlet politisk Norge. Det er gledelig at hensynet til personvern og enkeltmenneskets frihet veier tyngre enn overvåkning og kontroll. Tidligere har vi imidlertid sett at deler av PSTs «ønskelister» blir vedtatt. Denne gangen håper jeg imidlertid vi får se det vi alt for sjelden ser, nemlig at hensynet til borgernes personvern veier tyngst.

Brottsforebygganda rådet (BRÅ) i Sverige har nettopp undersøkt om kameraovervåking har noen effekt. De tok for seg to av Stockholms mest festglade strøk, Stureplan og Medborgarplatsen, der politiet i to år drevet aktiv overvåking. Konklusjonen er klar: Det kan ikke påvises noen nedgang i kriminaliteten på grunn av kameraovervåkingen. Derimot har overvåkingen en viss effekt for oppklaringen av kriminelle handlinger.

Utrederne kom fram til konklusjonen ved å sammenligne kriminalitetsutviklingen i de nevnte områdene med områder uten kameraovervåking. Kriminaliteten hadde riktig nok gått ned, men nedgangen var ikke større enn i de ikke-overvåkede områdene. Når det gjelder bruk til oppklaring av kriminalitet begjærte politiet utlevering av opptakene i et 80-talls saker. Det ble reist tiltale i tolv av disse sakene, og i tre ble opptakene ansett å ha «særskilt stor betydning for den fellende dommen».

«I fylla slår folk hverandre helseløse mens politiet står ti meter unna. Det er ingen grunn til å tro at et kamera vil virke mer avskrekkende enn en uniformert politimann»

Undersøkelsen viser det Datatilsynet alltid har ment: Det er viktig å ha en nøktern holdning til effekten av kameraovervåking, noe jeg oppfatter at norsk politi har. Personvernundersøkelsen 2013 viste at politiet kun hadde 12 kameraer utplassert i norske byer. Og som en politimann en gang sa til meg: «I fylla slår folk hverandre helseløse mens politiet står ti meter unna. Det er ingen grunn til å tro at et kamera vil virke mer avskrekkende enn en uniformert politimann».

Det er kloke ord for dagen.

Nesten hver fjerde henvendelse gjelder personvern i arbeidslivet, og det er tre typer henvendelser som går igjen: Innføring av ulike typer kontrolltiltak (som for eksempel kameraovervåking), spørsmål knyttet til GPS-sporing og innsyn i / sletting av epostkasse. Dessverre er antall henvendelser knyttet til arbeidslivet økende, og det gir grunn til bekymring. Vi tilbringer mye tid på arbeidsplassen, og tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstager er avgjørende. Tallene tyder på at arbeidsgiverne ikke følger de enkle reglene som gjelder når det skal innføres kontrolltiltak: Det må være en god grunn for å innføre et kontrolltiltak, det må gjennomføres en drøfting med de tillitsvalgte og det må gis informasjon til de ansatte.

Den neste største kategorien henvendelser gjelder kameraovervåking. Særlig gjelder det overvåking i borettslag og av naboer. I tillegg begynner vi å få henvendelser om dashbord-kamera i biler.

En fullstendig oversikt over Datatilsynets henvendelsestatistikk er publisert på hjemmesiden vår. Her ligger også årsmeldingen for 2013.