Vi har over tid blitt vant til at de nettsidene vi besøker, slipper til internettaktører som sanker inn informasjon om vår nettaktivitet for å tjene penger på den. Internettet er under omfattende kontroll av disse internasjonale aktørene som har sluppet inn på nettsidene til avisene, butikkjedene, statlige etater og kommuner.

Disse aktørene ønsker også å vite hva vi holder på med der ute i lokalbutikken, på kjøpesenteret, på flyplassen eller andre steder. Et sentralt verktøy er å vite nøyaktig hvor du er til enhver tid. Lokalisering kan gjøres med mobilen via GPS, men ulempen med denne løsningen er at den virker best utendørs og ikke inne i butikker. Wifi benyttes for enda bedre å kunne lokalisere oss innendørs, men også dette er for unøyaktig. Nesten like unøyaktig er avlesing av din mobils Bluetooth-identitet. Problemet med disse løsningene ligger også i at avlesing av våre mobiler krever mye «dyrt» og aktivt utstyr, og at slik avlesing krever forhåndstillatelse fra den enkelte av oss.

Det er her man nå har funnet en ny løsning ved å plassere ut små sendere tett i tett hvor folk beveger seg. Disse senderne kalles beacons eller nettvarder. De er billige og fungerer med å sende ut sin egen identitet. De store mobil- og operativsystemleverandørene har lagt til rette for at våre mobiler leser av signaler fra slike beacons.

Du laster nå ned apper som leser av beacons som er plassert ut i butikken. Nøyaktig kunnskap om hvor du er og hvilke varer du ser på kan gi grunnlag for å gi deg kjøpsanbefalinger og nyttig informasjon. Andre ser for seg at man kan bli geleidet rundt på togstasjoner, flyplasser og kjøpesentre etter å ha lastet ned togstasjon-app, flyplass-app eller kjøpesenter-app. Dermed snakker vi om en meget tett utplassering av slike beacons, og tettere utplassering vil gi mer nøyaktig posisjon.

Slike isolerte løsninger, hvor togstasjon-appen bare leser av togstasjonens beacons og ingen andres, var slik man så for seg bruk av beacons i utgangspunktet. Dessverre ser vi nå at det ryddige utgangspunktet for bruk av beacons er i ferd med å forsvinne allerede før teknologien er tatt i bruk. Vi ser at beaconaktørene legger til rette for en bredere bruk enn bare for én butikk eller én togstasjon.

Det er allerede etablert beacons-registre for allmenn bruk, som gir informasjon om de enkelte beacons.

Vi ser at app-leverandører ikke begrenser seg til å lese av kun egne beacons, men også andres. Apper du allerede benytter på mobilen endres til å ta i bruk beacons.

Mobilleverandører og leverandører av mobilens operativsystem etablerer beaconavlesing og innrapportering av beacons med lokasjon som standard løsning.

Vi ser dermed allerede nå at vi er kommet i en situasjon, med beacons, som er den samme som vi opplevde med ordinært internett. Med dette vil det fremover være umulig å bevege seg med sin mobil utenfor hjemmet, uten at man selv rapporterer lokasjon og sine interesser til ulike aktører. Din aktivitet og dine interesser vil, uten at du aner det, bli underlagt budgivning og kjøpslåing mellom store aktører som vil by på hvilken mulighet du har for å bruke penger og foreta et kjøp av akkurat deres produkt.

Vi ser at beaconløsningen kan bli pushet frem av gode allmennyttige formål. Dessverre er det ikke ofte betalingsvilje for slike formål. Det er først når reklamen og de store betalingsvillige aktørene kommer inn og får tilgang til personopplysningene dine, at det blir fart på sakene. Vi har lenge hørt at uten reklame og «cookies» på internett ville internett være dyrt eller dødt. Vi vil nok høre dette om beacons også, at denne teknologien vil være nødvendig for å overleve i konkurransen med internetthandelen. Dette er en side av saken og er påstander som blir holdt frem av sterke interessenter innen reklameindustri og av store internettaktører. Det blir alltid litt puslete å vaie personvernflagget overfor disse aktørene.

Vil det da være mulig å innføre den nye teknologien med beacons uten personvernulemper? Det finnes allerede mulighet til å beskytte de enkelte beacons slik at de bare kan avleses og brukes av den aktøren som har plassert dem ut og isolert sett bare kan leses av denne aktørens mobilapp. Det er viktig at det tenkes innebygd personvern og at brukeren selv har kontroll. Dessverre koster slike sikre løsninger mer enn løsninger uten sikkerhet.

Betalingsmiddelet som er i spill er våre personopplysninger. Å gi fra seg personopplysninger er åpenbart ikke like synlig som å gi fra seg kontanter. Vi vil nok se at store reklameaktører får benytte offentlige steder som gater, torg og undergrunnsstasjoner til moderne markedsføring. Det offentlige rom har fra før ikke vært blottet for reklame. Det spesielle nå er dessverre at bruk av beacons vil bringe oss til et helt nytt og langt mer utfordrende nivå.

Nylig gjennomførte Datatilsynet en undersøkelse der vi spurte folk om deres holdninger til bruk av GPS-sporing av barn. Svarene gir et tydelig signal. Kun en prosent svarte at de brukte dette i dag, mens 26 prosent kunne tenke seg å bruke det. Et stort flertall på 54 prosent svarte at de ikke kunne tenke seg å GPS-spore ungene sine.

Tallene viser at de selskapene som har forsøkt å selge slike tjenester ikke har fått noe fotfeste i Norge. Selv om flertall av befolkninger er motstandere av GPS-sporing, er det grunn til å advare. Mediene er fulle av oppslag om trusler, vold og farer, og det er lett å ty til enkle og lite gjennomtenkte løsninger. Spørsmålet vi må stille er hva sporing egentlig gjør med barna.

Barn er små, nysgjerrige vesener. De liker å ta omveier, ha gjemmesteder og hemmeligheter. De kan selvsagt komme opp i vanskelige og ubehagelige situasjoner. En viktig del av livet er å lære seg å takle også slike situasjoner, ikke vente på at foreldrene rydder opp – ved hjelp av GPS. Sporing av barn vil derfor skape utrygghet snarere enn trygghet, og følelsen av at foreldrene hele tiden kan vite hvor barna er hindrer livsutfoldelse og kreativitet. Jeg synes også det vitner om liten respekt for barns integritet og selvstendighet.

Barn er små, nysgjerrige vesener, de liker å ta omveier, ha gjemmesteder og hemmeligheter.

Derfor er det gledelig å se at sporing av barn så å si ikke brukes, og den gode personvernrefleksen flertallet av befolkningen har gir all grunn optimisme også om framtiden.

Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over de ti ulike dokumentarprogrammene,  og når de blir sendt på NRK2. Du finner selvsagt også disse tilgjengelig på NRK nett-TV så snart de enkelte innslagene har vært vist på tv. Noen av linkene fungerer med andre ord ikke riktig enda.

(Omtalen er hentet fra NRK. Jeg tar forbehold om at jeg kan ha bommet enkelte steder mht sendeskjemaet)

Datalagringsdirektivet. Norsk dokumentar. Mer åpenhet, mer demokrati eller mer overvåking? I 2015 settes datalagringsdirektivet ut i livet. Alle data om kommunikasjonen mellom oss skal lagres. Hvor langt er vi villige til å strekke oss for å få et tryggere samfunn?

Sendes på NRK2: Onsdag 02.04. kl 12:30, lørdag 05.04 kl 19.40 eller søndag 06.04 kl 15.10.
NRK nett-tv:  http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet

Du er googla. Svensk dokumentar. Kva finn arbeidsgjevaren, kollegaene eller den nye kjærasten din om deg på nettet? Bengt og Tina veit kva som kan hende dersom ein mister kontrollen over namnet sitt i Google sitt søk. Og kan ein lage eit meir attraktivt bilde av seg sjølv på nettet? Produsent Johan Ripås forsøker å ta makten over sin eigen digitale identitet.

Sendes på NRK2: Torsdag 03.04 kl 22:50, lørdag 05.04 kl 00:25.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid33001312/du-er-googla

Overvåkingssamfunnet. Nederlandsk dokumentar. Det er få som har noe å skjule. Men kontroll av folks privatliv øker. Grensen mellom overvåking og å gi beskyttelse kan være flytende. Hvordan overvåkes vi, og hvorfor er liberale land spesielt utsatt? (Panopticon)

Sendes på NRK2: Torsdag 03.04 kl 20:15, fredag 04.04 kl 14:45, søndag 06.04 kl 16:25.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid20001114/tema-dine-digitale-spor-overvaakningssamfunnet

Vilkår og betingelser. Kanadisk dokumentar. En tankevekkende film om avtalene alle skriver under på, men ingen leser. I en tid der alle er bestyrtet over de amerikanske myndighetenes overvåking av den globale nettrafikken, er det et tankekors at så mange av oss ivrer etter å dele den samme informasjonen via sosiale medier. (Terms and Conditions May Apply)

Sendes på NRK2:  Tirsdag 01.04 kl 21:31, onsdag 02.04 kl 12.55, fredag 04.04 kl 20:00, søndag 06.04 kl 14:10.
NRK nett-tv: http://137.117.134.253/program/koid27003413/tema-dine-digitale-spor-vilkaar-og-betingelser

Big data – en ny tidsalder. Britisk dokumentar. I Los Angeles avverger politiet kriminelle handlinger ved hjelp av data som allerede er samlet inn. Hver dag produserer vi mennesker en større mengde informasjon enn vi gjorde fra sivilisasjonens fødsel og fram til år 2000. Hvordan går det an å finne fram i en så stor mengde informasjon, og hvordan kan den komme til nytte? (The Age of the Big Data)

Sendes på NRK2: tirsdag 01.04 kl 23.20,  lørdag 05.04 kl 18:50, søndag 06.04 kl 13:20, mandag 07.04 kl 09:40.
NRK nett-tv:  http://tv.nrk.no/program/koid27002613/tema-dine-digitale-spor-big-data-en-ny-tidsalder

Datajournalistikk og Big data. Nederlandsk dokumentar. Analyse av store datamengder gir nye muligheter for undersøkende journalistikk. Basert på dokumenter fra wikileaks og andre kilder kom nederlandske journalister på sporet av forretningshemmeligheter hos oljeselskapet Shell. Til tross for internasjonal handelsboikott ble det bevist at Shell drev forretninger med Iran. (Big Data: The Shell Search)

Sendes på NRK2: Lørdag 05.04. kl. 21:10, søndag 06.04 kl 13:20.
NRK nett-tv: http://137.117.134.253/program/koid21003114/tema-dine-digitale-spor-datajournalistikk-og-big-data

GPS – kven har kontroll. Fransk dokumentar. GPS, det satellittbaserte radionavigasjonssystemet, har gjort livet vårt enklere. Nå er flere land i ferd med å utvikle nye lignende systemer. Men kan disse brukes parallelt? Og er amerikanerne villig til å gi opp sitt monopol? Norsk kommentar: Gry Molvær(GPS – A Global War)

Sendes på NRK2: Onsdag 02.04 kl. 21:40, torsdag 03.04 kl 14:50, søndag 06.04 kl 15:35, mandag 07.04 kl 10:30
NRK nett-tv: http://137.117.134.253/program/koid27004113/tema-dine-digitale-spor-gps-kven-har-kontroll

Et møte med Edward Snowden. It-spesialisten Edward Snowden kom i verdens søkelys da han lekket store mengder amerikanske etterretningsdokumenter. Siden 23. juni 2013 har han oppholdt seg i Russalnd, der han er invilget politisk asyl. Dette intervjuet, gjort for den tyske tv-kanalen ARD, forteller Edward Snowden sin versjon av historien.

Sendes på NRK2: Onsdag 02.04 kl. 22:50, fredag 04.04 kl 14:15, fredag 04.04 kl 19:30.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden

Kampen mot hackerne. Britisk dokumentar. Eksperter på fysikk, matematikk og data jobber intenst for å ligge i forkant av forbryterne som stjeler informasjon og penger fra cyberspace. Ved hjelp av avansert kryptologi og matematikk jobber globale aktører for å sikre verdiene våre. (Horizon: Defeating the Hackers)

Sendes på NRK2: Fredag 04.04 kl 21:30, lørdag 05.04 kl 11:10, søndag 06.04 kl 17:20, mandag 07.04 kl 12:15.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid25007513/tema-dine-digitale-spor-kampen-mot-hackerne

Kroppslig overvåking. Britisk dokumentar. Snart kan vi overvake alt frå søvn, kaloriforbruk og symptom på sjukdom med enkle digitale hjelpemiddel. Dr. Kevin Fong gjer eit eksperiment. Han vil finne ut om vi blir friskare av å bruke dei nye teknologiane. (Horizon: Monitor Me)

Sendes på NRK2: Søndag 06.04 kl 20:05, mandag 07.04 kl 13:05.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid25002313/kroppslig-overvaaking

Nesten hver fjerde henvendelse gjelder personvern i arbeidslivet, og det er tre typer henvendelser som går igjen: Innføring av ulike typer kontrolltiltak (som for eksempel kameraovervåking), spørsmål knyttet til GPS-sporing og innsyn i / sletting av epostkasse. Dessverre er antall henvendelser knyttet til arbeidslivet økende, og det gir grunn til bekymring. Vi tilbringer mye tid på arbeidsplassen, og tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstager er avgjørende. Tallene tyder på at arbeidsgiverne ikke følger de enkle reglene som gjelder når det skal innføres kontrolltiltak: Det må være en god grunn for å innføre et kontrolltiltak, det må gjennomføres en drøfting med de tillitsvalgte og det må gis informasjon til de ansatte.

Den neste største kategorien henvendelser gjelder kameraovervåking. Særlig gjelder det overvåking i borettslag og av naboer. I tillegg begynner vi å få henvendelser om dashbord-kamera i biler.

En fullstendig oversikt over Datatilsynets henvendelsestatistikk er publisert på hjemmesiden vår. Her ligger også årsmeldingen for 2013.

Dessverre ser vi ofte at arbeidsgivere innfører slike kontrolltiltak uten at de har noen grunn til det, og uten at reglene om innføring av kontrolltiltak er fulgt. Det kan sikkert være flere grunner til det, men det skyldes sannsynligvis at det er billig og enkelt, kombinert med en dose tankeløshet fra arbeidsgivers side.

Vi tilbringer mye av livet vårt på arbeidsplassen. Norge er et lite hierarkisk samfunn, og dette ser vi også i arbeidslivet. Derfor er det overraskende at ikke flere arbeidsgivere følger de tre enkle reglene for innføring av kontrolltiltak:

• Drøft behov for tiltaket og hvordan det skal innføres med de fagorganiserte
• Informer de ansette på en skikkelig måte – hva innbærer tiltaket, hvorfor gjør vi dette og hva er rekkevidden av det?
• Evaluer tiltaket – og opphev det hvis det ikke har noen positiv effekt

I morgen arrangerer UNIO en stor konferanse der arbeidstagernes vern mot overvåkning er et viktig tema. Jeg deltar i debatten, og der vil jeg framføre et ønske ved slutten av 2013: At flere arbeidsgivere tar kontakt med oss for å få råd om hvordan de skal gå fram for å innføre kontrolltiltak.

Les om rettigheter og plikter i arbeidslivet på datatilsynet.no