Vi lever i dag i et informasjonssamfunn hvor vi i større og større grad ønsker kontroll på, og informasjon om, egen helse. Vi registrerer trening i én app, matinntak i en annen og undersøker føflekkene våre i en tredje. Ønsket om informasjon om helse gjør også at flere ønsker å benytte seg av genetiske selvtester. Men hva skjer med opplysningene om deg når du sender en spyttprøve til det genetiske selvtestselskapet 23andMe?

Genetikkens ord og uttrykk

Genetikkens ordbruk er ganske utilgjengelig for folk flest. Vi vil derfor gi en kort oversikt over de viktigste begrepene før vi går nærmere inn på spørsmålet om hva som skjer med opplysningene dine.

Alle kroppens celler har en cellekjerne. I cellekjernen ligger arvestoffet, bedre kjent som DNA-et. Halvparten av arvestoffet kommer fra mor, og halvparten fra far. DNA-et ligger i en dobbelkjedet tråd som er kveilet sammen. Til sammen består den av 46 kromosomer, som hører sammen i 23 kromosompar.

Mellom DNA-trådene ligger basene, som er kalt adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T). Basene ligger to og to mellom DNA-trådene. Rekkefølgen er unik for hver og en av oss. Rekkefølgen av basene heter sekvens, og når sekvensene leses av kalles det å sekvensere.

Et gen er en bit av DNA-tråden som gir oppskriften på et bestemt protein. Til sammen har vi om lag 20 000 gener! Kort fortalt er mennesket bygget opp av protein, og genene gir bruksanvisningen på hvordan vi skal bygges opp.

Hele DNA-et utgjør til sammen genomet. Av hele denne massen er det bare omtrent en eller to prosent som utgjør genene dine, og som gir dine unike egenskaper. Genene ligger i eksomet og forteller blant annet om du er disponert for sykdommer, om musklene dine egner seg for spurt eller langdistanseløping, hvordan en bestemt medisin vil virke på deg, eller hvilke personlighet du har.

Når man leser av genomet, kalles det genomsekvensering. Når man leser av eksomet, altså genene dine, kalles det eksomsekvensering.

Gentester

En gentest er en analyse av arvematerialet som sier noe om dine arveegenskaper. Gentesten kan sekvensere enten hele genomet, eller bare eksomet. Ved å tolke sekvensen, kan man for eksempel diagnostisere sykdom og forutsi (predikere) risiko for utvikling av sykdom i fremtiden. En gentest kan også gi informasjon om dine personlige egenskaper. Kort fortalt kan en gentest fortelle deg om du burde løpe langt eller kort, hvordan du forbrenner koffein, om paralgin forte faktisk virker på deg og hvor stor risiko du har for å utvikle forskjellige sykdommer.

Fordi genetiske opplysninger sier noe om din personlighet og din helse, er genetiske opplysninger ansett som personopplysninger.

I Norge er bruk av gentester strengt regulert i bioteknologiloven og brukes for diagnostisering og prediktive undersøkelser i helsevesenet. All testing krever genetisk veiledning som skal gjøre deg i stand til å ta stilling til om du faktisk vil ta testen og til å forstå resultatene.

Det er ikke lov å tilby genetiske selvtester i Norge. Genetiske selvtester tillates imidlertid i en rekke andre land. Hvilke helseopplysninger selskapene har lov til å gi til kunden, varierer. Vi har tatt utgangspunkt i et av de mest kjente selskapene, 23andMe. Tidligere ga selskapet informasjon om sykdom, risiko for en rekke sykdommer og personlige egenskaper. Det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har imidlertid bestemt at 23andMe ikke kan gi diagnostisk eller prediktive informasjon. I dag får du derfor kun opplysninger om ditt opphav og om du er bærer av en rekke, nærmere definerte, sykdommer.

Før du gjennomfører en genetisk selvtest er det viktig å undersøke hvilke informasjon den vil gi deg, og ikke minst om det er informasjon du faktisk ønsker å motta.

Hva gjør selskapet med dine genetiske opplysninger?

La oss si at du sender en spyttprøve til 23andMe og får tilbake opplysninger om hvor mye av arvematerialet ditt som stammer fra neandertalerne, at forfedrene dine kom vandrende fra Asia og at du har en onkel i Amerika som ingen snakker om, hvis arvemateriale allerede finnes i databasen. Sletter da 23andMe opplysningene når du har mottatt dem?

For å finne ut hvordan 23andMe bruker dine genetiske opplysninger, må du lese gjennom Privacy statement, Terms of Service, Biobanking Consent Document og Research Consent Document. Til sammen utgjør disse dokumentene i underkant av 40 sider.

Eller, må og må. Du kan hake av for «I accept» uten at du har lest gjennom alle dokumentene. Men da har du kanskje samtykket til mye mer enn du egentlig hadde tenkt til. Vi skal gi en kort oppsummering av hva du kan ha samtykket til, om du bare haker av for «I accept» uten å tenke mer over det.

Det selvsagte er at du samtykker til at 23andMe analyserer og gir deg informasjon de har lov til å gi deg. Men du samtykker også til at personopplysningene brukes til å utvikle produktene selskapet tilbyr og til å vurdere om du er en passende kandidat for forskningsprosjekter.

Du kan også samtykke til at de lagrer spyttprøven din i minimum ett år og maksimum 10 år. I begge tilfeller vil 23andMe bruke nye analysemetoder når slike blir tilgjengelige, og de kan bruke dine genetiske opplysninger i forskningsprosjekter. 23andMe jobber for å få lov til å gi flere helseopplysninger til sine kunder, og det er grunn til å tro at kundene derfor kan få flere opplysninger etter hvert som 23andMe får tillatelser.

Du kan også samtykke til å delta i forskningsprosjekter. Da kan 23andMe bruke dine genetiske opplysninger og de opplysningene du har oppgitt i brukerkontoen din, som helsestatus, opphav, seksuell legning og ligningene, i egne forskningsprosjekter eller i prosjekter som skjer i samarbeid med farmasøytiske selskaper, universiteter og andre. 23andMe undersøker om du kan være aktuell for de ulike forskningsprosjektene, og innhenter nytt samtykke fra deg for hvert prosjekt. Prosjektene må godkjennes av en nasjonal forskningsetisk komité.

Uten ditt spesifikke samtykke, kan selskapet dele informasjon med sine datterselskaper, morselskap og andre selskap som er eid av morselskapet. Utlevering til andre felleseide selskaper, krever samtykke. Vi har ikke undersøkt selskapsstrukturen fullt ut, men vi nevner likevel at Google Ventures har investert store summer i 23andMe. Vi kan bare spekulere i hvilke muligheter som åpner seg for Google dersom de får tilgang til opplysninger fra den genetiske databasen til 23andMe.

23andMe kan også gi deg informasjon om slektskap. Da sammenlignes ditt DNA med DNA til de andre som er registrert i databasen, og du får beskjed dersom de finner noen som matcher ditt DNA. Dersom du samtykker til å delta i dette programmet, vil ditt DNA bli lagret i databasen slik at det kan sammenlignes etter hvert som flere kommer til.

Det er positivt at 23andMe baserer seg på at kundene må samtykke til at selskapet kan bruke de genetiske opplysningene, og andre opplysninger som kundene gir, til for eksempel forskning eller slektskapsdatabase. De fleste av oss kan vel være enige i at det er lett for at vi hopper over 40 sider med brukervilkår og går rett til «I accept». Den korte gjennomgangen over viser at det kan få store konsekvenser for deg dersom du samtykker til alt uten at du har satt deg inn i informasjonen. Når det gjelder genetiske selvtester, er det derfor ekstra lurt å gjennomgå alle opplysningene på forhånd. I tillegg bør alle tenke gjennom om du ønsker at dine unike genetiske opplysninger skal brukes i forskning, eller om du har lyst på ny helseinformasjon etter hvert som 23andMe får tillatelser til å gi dette, eller om du faktisk ønsker å vite om slektninger du ikke visste du hadde.

Du oppsøker helsetjenesten fordi du er syk eller mistenker at du kan ha en arvelig sykdom. Helsetjenesten gjennomfører en genetisk undersøkelse, og samler inn både biologisk materiale og genetiske opplysninger om deg.

Du bør ha rett til å bestemme om dine genetiske opplysninger skal brukes til annet enn helsehjelp, og din rett til å bestemme over eget biologisk materiale bør styrkes. Personvernhensyn taler for dette:

1. Genetiske opplysninger er å anse som spesielt sensitive helseopplysninger.
2. Det kan hentes ut svært mange opplysninger gjennom genetiske undersøkelser av ditt biologiske materiale. Ingen har heller oversikt over hvilke typer opplysninger som kan hentes ut med fremtidens teknologi.  

Genetiske opplysninger utleveres fra pasientjournalen din til flere sentrale helseregistre.

Sentrale helseregistre – innføring av bestemmelsesrett
Det finnes i dag 17 sentrale helseregistre og helsemyndighetene planlegger etablering av en rekke nye. Genetiske opplysninger utleveres fra pasientjournalen din til flere sentrale helseregistre.  Disse inneholder helseopplysninger om praktisk talt hele den norske befolkning fra fødsel til livets slutt, og opplysninger utleveres til en rekke formål. 

Den omfattende registreringen vil i fremtiden gi staten en enorm datafangst av informasjon om borgernes genetiske opplysninger, som igjen vil gi oversikt over flere generasjoners arvelige sykdomsanlegg.Faren for å miste verdifullt forskningsgrunnlag brukes ofte som argument mot å gi deg som pasient rett til å bestemme om dine genetiske opplysninger skal utleveres til helseregistrene. Frykten for at du velger å si nei er med andre ord et motiv for å hindre deg i å bestemme selv. Dersom det er holdepunkter for at du kan være negativ til slik registrering, bør dette heller være et sterkt argument for å spørre deg! Du bør ha rett til å si ja eller nei til at dine genetiske opplysninger blir utlevert til registrene.

Behandlingsbiobanker – bestemmelsesretten må styrkes

Det finnes biologisk materiale (for eksempel blodprøver) av de aller fleste personer i Norge lagret i en behandlingsbiobank. Per 1. januar 2008 forelå det prøver fra i overkant av 12 millioner pasienter over fire-fem generasjoner.  

Biologisk materiale som er lagret i biobankene brukes til flere andre formål enn helsehjelp. Det kan for eksempel brukes til forskningsformål, og det er gitt forskriftshjemmel for at materiale også kan utleveres til påtalemyndighet og domstol.

Vi mener det bør foreligge et krav om uttrykkelig samtykke til lagring av biologisk materiale, slik regelverket er i Sverige. Du kan da ta konkret stilling til om du ønsker at materialet ditt brukes til annet enn helsehjelp.

Bestemmelsesrett er et sentralt personvernprinsipp og et viktig hensyn i medisinsk og helsefaglig forskning. Det er også en viktig pasientinteresse. Bestemmelsesrett vil bidra til å styrke pasienters tillit til helsevesenet.

Du kan lese mer om hvordan genetiske opplysninger og biologisk materiale brukes i vår rapport om «personvernutfordringer ved genetiske undersøkelser» (datatilsynet.no).