Av Karoline Tømte, Senter for IKT i utdanningen og prosjektleder for Dubestemmer.no og Guro Skåltveit, seniorrådgiver Datatilsynet.

Media er mer uoversiktlig og komplisert i dag enn det var for bare noen år siden. Det gjør det vanskeligere å være mediebruker også. Og når vi alle kan publisere uten sensur, bør vi også få opplæring i lovverket som tross alt gjelder for publisering og spredning av innhold.

Barn, unge og voksne må få vite at visse handlinger og ytringer kan være straffbare, og ikke bare ufine. De må forstå hvilke konsekvenser det kan få om de skriver stygge kommentarer eller sprer bilder og video. Og loven skiller ikke nødvendigvis på om det er gjort via epost, på sosiale medier eller som direktemelding til et telefonnummer.

For at barn og unge skal bli trygge og reflekterte nettbrukere, trenger de en skole som utvikler digitale ferdigheter og evne til å tenke kritisk. Det er fortsatt store ulikheter i barn og unges kompetanse, akkurat som det er ulikheter i voksnes kompetanse på området.

Bruk av teknologi hjemme og på skolen
I Norge har vi god tilgang til teknologi i skolen. Det sier også ICILS-studien, en undersøkelse som sammenlikner ungdomsskoleelevers digitale ferdigheter i 18 land. Studien viser at 75 % av elevene her i landet bruker datamaskin daglig hjemme, mens bare 8 % gjør det på ungdomsskolen. Det som er langt mer skremmende, er at ca 1/3 av de unge mangler grunnleggende digitale ferdigheter. De er med andre ord ikke i stand til å navigere trygt i vårt digitale informasjonssamfunn.

Funnene viser at elevenes bakgrunn har betydning for hvordan de presterer på prøven. Det er altså sånn at sosiale og økonomiske forhold i familien påvirker resultatene. Skolen er viktig for å bygge bro over de skillene som teknologien nå er med på å forsterke. Det gjelder ikke bare bruken, men også tilgangen til teknologi.

EU Kids Online-studien viser at digital kompetanse øker med bruk, og at barn som har moderat bruk er flinkere til å håndtere fare og risiko enn barn med veldig lav bruk. Og for å kunne bruke teknologi, trenger de tilgang. De barna som ikke har tilgang til teknologi hjemme, trenger en skole som gir dem veiledning og tilgjengelig utstyr for å øve seg, slik at de også kan øke sin kompetanse.

Digital dømmekraft
Kunnskapsløftet fra 2006 definerer digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, og sier dermed at alle skolebarn i Norge skal få opplæring i digital dømmekraft. Digital dømmekraft handler om å gi elever trygghet og kompetanse, slik at de er og blir ansvarlige og reflekterte nettbrukere. Det handler om dannelse og etisk bevissthet, samt faktiske ferdigheter som gjør elever i stand til å ivareta eget og andres personvern. Det å diskutere og reflektere rundt spørsmål om personvern, digital mobbing, deling av bilder og tekst, gjør elevene mer bevisste på at de har valg, at de gjør valg og at de er ansvarlige for valgene de gjør.

Hva er det som gjør at et søketreff rangeres høyt på Google hvis jeg søker, men lavt hvis kameraten min søker? Hvorfor dukker det opp reklame i min Facebook-strøm for et par sko jeg nettopp har kikket på i en nettbutikk? Har elevene kunnskap om konsekvenser av mulige valg, kan de også ta ansvar. Det handler ikke lenger om hvorvidt man skal bruke digitale verktøy, men hvordan man bruker de kritisk og bevisst.

Skolens oppgave å utjevne forskjeller
Digital dømmekraft handler også om dannelse. Dermed er det en del av skolens samfunnsoppdrag. Skolen har en viktig rolle for å utjevne digitale skiller og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter gjennom opplæringen. Vi vet at noen barn fra ressurssvake hjem trenger ekstra opplæring på skolen, så også innenfor digitale ferdigheter og dømmekraft.

Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen oppfordrer skolen til å ta større ansvar og eierskap til disse utfordringene. Norske barn skal ha like muligheter til et trygt og lærerikt liv på nett. Digital dømmekraft må være et felles innsatsområde, og tjenesten dubestemmer.no er et utmerket sted å starte arbeidet.

Det siste året har vi gjennomført 20 tilsyn med hvordan personopplysninger om barn håndteres ved skoler og barnehager. Grunnen er at skolen har vært gjennom en endring vi har sett i mange andre sektorer: Billigere og mer brukervennlig teknologi har blitt tilgjengelig. Samtidig som det offentliges ønske om å registrerer ulike typer opplysninger for å forbedre kvaliteten på skolen har blitt større.

Det er ingen ende på hva som kan registreres og lagres. Karakterer, orden, oppførsel, adferd og språkutvikling er noen eksempler. Det finnes også verktøy som gjør det mulig å logge hvilke nettsteder elevene har besøkt i skoletiden.

Det kan være gode grunner for å registrere alle disse opplysningene. Det krever imidlertid svært gode rutiner, god informasjonssikkerhet og ikke minst en gjennomtenkt holdning til hvorfor man skal lagre de ulike opplysningene, hva de skal brukes til og hvor lenge de skal lagres. Det er viktig å presisere at det er eierne av skoler og barnehager som er ansvarlig for å gjøre skolene og barnehagene i stand til dette. For offentlige skoler og barnehager er skoleeier kommune og fylkeskommune. For private skoler og barnehager er det øverste leder i virksomheten.

«Skoleeier trenger digital kompetanse og forståelse for personvern»

Vi har nå oppsummert tilsynene i en samlerapport; Personvern i barnehager og skoler. Blant hovedfunnene er:

• Skoleeier og skolene mangler oversikt over hvilke personopplysninger de faktisk har lagret
• Manglende risikovurderinger – skoleeier har med andre ord ikke vurdert sannsynligheten for at personopplysningene kan komme på avveier, hvilke konsekvenser det vil få, og hvilke sikkerhetstiltak som må på plass for å forhindre at det skal skje
• Deling av personopplysninger med tredjeparter, som for eksempel skyleverandører
• Uklarhet om hvem som egentlig har ansvar for at personopplysningene behandles skikkelig
• Logging av elevenes bruk av IKT

Selv om funnene er mange og alvorlige, har vi opplevd en sektor som helt klart ser at de har en utfordring, og som vil gjøre noe med den. Men kommunene, fylkeskommunene og virksomhetslederne trenger hjelp. Regelverket er ikke særlig enkelt å forstå, og mange eiere mangler kompetanse til å gjøre ting riktig. Derfor tar Datatilsynet nå initiativ til at det lages en norm for hvordan skolene skal behandle og sikre personopplysninger. Vi ser for oss en selvhjelpspakke til skoleeierne og skolene som blant annet kan inneholde huskelister, sjekklister, veiledere og annet materiale de kan bruke for å få hjelp til å følge reglene.

Mange må bidra for å få dette til. Vi skal så absolutt gjøre vårt. Men også vi trenger hjelp, først og fremst fra regjeringen gjennom et tydelig signal om at barnehagebarn og skoleelevers personvern skal ivaretas bedre. Da finner vi forhåpentligvis ikke feil neste gang vi kommer på tilsyn, men en skole som har nettopp det de skal lære elevene; solid digital kompetanse og forståelse for personvern.