Årsrapporten for 2025 teiknar eit bilete av eit år med høg aktivitet og ein digital kvardag i rask endring. Vi ser at teknologien grip djupare inn i liva våre enn før, noko som stiller nye krav til oss som tilsynsstyresmakt og til verksemdene der ute. For å gje eit bilete av situasjonen, vil eg løfte fram tre trendar som særleg har markert seg, og som vi veit vil krevje mykje av oss også i tida som kjem.

Kraftig auke i talet på klager – ved hjelp av kunstig intelligens (KI)

Talet på klagesaker auka med heile 105 prosent frå 2024. Dette er klager frå enkeltpersonar som meiner at rettane deira er brotne. Auken i klager har skjedd over tid og er ikkje overraskande. Men ein ny, tydeleg trend vi ser, er at mange av klagene som vert sendt inn til oss, er utforma ved hjelp av KI-verktøy. Dette gjev oss fleire og meir komplekse klager. Vi ser at mange av KI-klagene er generelle og i liten grad faktabaserte, noko som gjer saksbehandlinga vår meir tidkrevjande.

Vi arbeider konstruktivt med å møte denne utviklinga, med rettleiing eksternt og forsvarleg bruk av KI og andre verktøy i den interne drifta vår. Vi bruker KI mellom anna som eit støtteverktøy i saksbehandlinga, og håper på sikt at dette vil hjelpe oss å handtere klagene både effektivt og med høg kvalitet.

Personvernet til barn og unge under press

Personvernet til barn og unge har vore eit av våre prioriterte område i 2025. Vi gjennomførte tilsyn med skular i 50 kommunar over heile landet. Målet var å undersøkje korleis personvernet til elevane blir ivareteke i digitale læringsplattformer som blir brukte i undervisninga. Funna var alarmerande. Hundrevis av digitale verktøy blir ikkje vurderte godt nok før dei blir tekne i bruk. Fleire kommunar uttrykkjer også eit stort behov for betre og meir omfattande koordinering når det gjeld vurdering av personvernet i dei digitale læringsverktøya.

Personvernet til barn og unge var også tema då regjeringa la fram forslag til ei ny lov om aldersgrenser i sosiale medium. Her bidro Datatilsynet med å synleggjere personvernkonsekvensane i den offentlege debatten og i høringssvaret vårt.

Vi har også laga eit nytt støtteverktøy for foreldre i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Verktøyet er gratis tilgjengeleg på nettstaden Dubestemmer.no og skal hjelpe foreldre med å snakke med kvarandre og med barna sine om personvern og digital dømmekraft.

Kunstig intelligens og ei uroleg verd

Det siste året var dessutan prega av auka bekymring rundt korleis dei internasjonale teknologigigantane tek vare på personvernet, særleg når det gjeld trening av KI-modellar. Dette har vi følgt opp i det internasjonale arbeidet vårt inn mot Det europeiske personvernrådet (EDPB). Vi publiserte mellom anna rettleiing for å hjelpe enkeltpersonar med å reservere seg mot at opplysningane deira blir brukte til KI-trening på ulike plattformer då dette vart lansert.

Personvern er ein menneskerett. Datatilsynet har ei nøkkelrolle i å bidra til å sikre at personvern er ein del av det solide fundamentet som må liggje til grunn for å kunne nytte moglegheitene i kunstig intelligens, setje fart på den nødvendige omstillinga i samfunnet og for å fremje innovasjon. I den geopolitiske situasjonen vi har i dag, må vi likevel tenkje både innovasjon og tryggleik samstundes. Skal vi lage robuste og trygge løysingar for framtida, er vi heilt avhengige av at konfidensialitet, integritet og tilgjengelegheit ligg som ein grunnmur i all utvikling som blir gjort.

Årsrapporten for 2025

Dette er berre ein liten smakebit av det som stod på agendaen vår i fjor – og som framleis vil vere noko vi følgjer nøye med på framover. For det fulle biletet vil eg tilrå eit djupdykk i årsrapporten for 2025.

Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individdataregistre over barnehagebarn og skoleelever. Konsekvensen blir enda mer overvåking, og nok en gang settes barn og unges personvern under press.

Kunnskapsdepartementet jobber i disse dager med et nytt lovforslag som har vært på høring. Målet er å opprette to nasjonale registre med personopplysninger om alle landets barnehagebarn og skoleelever. Forslaget innebærer et radikalt inngrep i befolkningens, og særlig barnas, personvern. Vi er derfor svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.

Se Datatilsynets høringssvar på lovforslaget.

Mangelfull utredning og manglende vurderinger

Begrunnelsen for å opprette registrene, er et ønske om sentrale datakilder som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling av barnehagen og skolen. Vi anerkjenner at det trengs mer kunnskap om skolens bidrag til læring. Registrering og kobling av personopplysninger innebærer samtidig en betydelig svekkelse av personvernet. Det avgjørende spørsmålet er om denne svekkelsen kan forsvares opp mot samfunnsnytten. Utdanningsforbundet og Datatilsynet mener at departementet ikke har besvart dette spørsmålet, og at vurderingene deres ikke er begrunnet godt nok. 

Høringsforslaget mangler blant annet beskrivelser av konkrete utfordringer som skal løses, hvilke typer løsninger registrene kan bidra til eller hva samfunnsnytten egentlig består i. At det faktisk innebærer et inngrep i personvernet når staten registrerer og lagrer store mengder sensitive personopplysninger om alle barn og unge, er heller ikke synliggjort i tilstrekkelig grad.

I en tid med stor politisk uro, og risiko for skadelig bruk av personopplysninger, er det betimelig å understreke at datasikkerhet alene ikke er et absolutt vern mot misbruk av omfattende individregistre. Selv om en rekke datasikringstiltak iverksettes, vil ikke slike tiltak kompensere for det store personverninngrepet opprettelsen av individdataregistrene innebærer. 

Overvåkning uten samtykke

Gjennom høringsnotatet er det lett å forledes til å tro at individregistrene er uproblematiske og lite kontroversielle. Departementet foreslår imidlertid å opprette registre med et svært generelt formål, en vid adgang til å utlevere individdata til forskningsformål uten kontrollmuligheter og en tilnærmet ubegrenset adgang til å koble persondata mot andre statlige registre. Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.

I tillegg innebærer forslaget at til dels svært sensitive personopplysninger om alle barn i Norge skal registreres uten krav om samtykke eller en mulighet til å reservere seg. Med dette fratas også foreldrene sin mulighet til å beskytte sine barns personlige integritet. Barna og foreldrenes personvern svekkes ytterligere når det ikke gis adgang til grunnleggende rettigheter som å protestere, be om sletting eller retting av egne personopplysninger. 

Svekket personvern svekker tilliten i samfunnet

Personvern er en fundamental demokratisk verdi, som legger grunnlag for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og meningsdannelse. Personvern er med andre ord avgjørende for tilliten i samfunnet, både mellom borgerne og ikke minst mellom borgerne og staten.

Regjeringens ønske om å opprette individregistre innebærer en endret maktbalanse mellom myndighetene og enkeltindividet. Dette kan føre til en generell svekket tillit til staten.

Følg Grunnloven

For litt over 15 år siden ble lignende registre foreslått, men forkastet av hensyn til personvernet. Siden den gang har personvernet fått en sterkere posisjon i norsk lovgivning. Ved grunnlovsjubileet i 2014, vedtok Stortinget å styrke vernet om den personlige integriteten i Grunnlovens § 102. Det er altså ikke mer enn drøyt 10 år siden vi fikk grunnlovsfestet at «statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet».

Om regjeringen nå velger å se bort fra dette, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at Grunnlovens personvernbestemmelse også får reell betydning for barn og unge i Norge. 

Vi fikk inn 25 søknader til den regulatoriske sandkassen for kunstig intelligens (KI) og personvern. Spennet i søknadene viser det enorme potensialet KI har for å forbedre og effektivisere samfunnet vårt. Samtidig ser vi helt klart et behov for avklaring av hvordan deler av personvernregelverket skal tolkes i praksis.

Topp 5

Lista over tematikk, som søkerne i første runde med Datatilsynets sandkasse ønsker hjelp med, toppes av disse fem:

1. Transparens
2. Dataminimering
3. Rettferdighet
4. Anonymisering/avidentifisering
5. Behandlingsgrunnlag

Tilbakemeldingene vi har fått fra søkerne er at regelverket er der, men hvordan skal vi gjøre det i praksis? Hvor detaljert må forklaringen være? Hvordan kan vi bruke så lite data som mulig (dataminimering), men samtidig få nøyaktige resultater? Hvordan kan vi designe et system som er rettferdig for brukeren og ikke diskriminerer?

Vi er i gang med å velge ut fire prosjekter av de 25 søknadene som vi skal jobbe tett med for å utforske gode personvernløsninger i de ulike løsningene. Målet med sandkassen er å jobbe frem gode personvernløsninger for å vise frem at KI og personvern kan gå hånd i hånd, og gi eksempler på vurderinger og personverntiltak i konkrete prosjekter. Vi håper det kan være til hjelp og inspirasjon for andre virksomheter som benytter personopplysninger og KI.

KI overalt

Kunstig intelligens kan gjøre utdanningen mer tilpasset og presis, den kan hjelpe med å effektivisere helsehjelp og fange opp sykdom på et tidlig tidspunkt, den kan spare samfunnet for store verdier ved å avdekke hvitvasking på en måte mennesker ikke kan. Søknadene representerer mange ulike sektorer, og vi har alt fra små oppstartsselskaper til store offentlige aktører på listen.

11 av søkerne kommer fra offentlig sektor, og 14 fra privat sektor.

Nå gleder vi oss til å komme i gang med de første sandkasseprosjektene. Følg gjerne med på våre nettsider om nytt fra sandkassen – vi staser på å dele oppdateringer underveis i prosjektene. Første runde vil vare i 3-6 måneder, og vi kjører nytt opptak når vi har kapasitet til høsten. 

Den viktigste oppgaven i verden nå er å håndtere koronapandemien. Det er så viktig at vi setter nesten alt på pause.

Datatilsynet har sjelden hatt større pågang av arbeidsoppgaver. Vi må fortløpende ta stilling til om det kan hentes data fra basestasjoner, om hjemmeundervisningen skjer på trygge plattformer, om man kan sende meldinger der folk blir bedt om å reise hjem fra hytta basert på lokasjonsdata og om man kan bruke Skype i helsetjenesten. Og ikke minst, om det er greit at myndighetene samler inn og analyserer vårt bevegelsesmønsteret for å bekjempe spredningen av viruset.

Smarttelefonen endrer alt

Til forskjell fra tidligere pandemisituasjoner har de fleste i dag en smarttelefon. Det betyr at en majoritet av verdens innbyggere til enhver tid bærer med seg en innretning som kan spore brukernes bevegelsesmønster. Presist, i sanntid, døgnet rundt. I tillegg kan apper fôre selskap og myndigheter med helsedata og statistikk som kan bidra til å ikke bare registrere sykdomstilfeller, men også måle hvor effektive smittevernstiltakene som igangsettes er.

Myndigheter i mange land, også land med demokratisk styresett og sivile rettigheter, tar nå denne muligheten i bruk.

Sørkoreanske myndigheter har innført et system som sender tekstmeldinger til alle innbyggerne med detaljert informasjon om smittede personers aktivitet. Dette er statsfinansierte apper som identifiserer smittede i en kartløsning og overvåker innbyggere i karantene.

Den israelske regjeringen har tilsidesatt parlamentet og hamret gjennom et tiltak som lar etterretningstjenesten ta i bruk et overvåkingssystem utviklet for terrorbekjempelse på den generelle befolkningen. Både politi og etterretning kan nå spore smittedes bevegelser for å bryte smittekjeder, samt sørge for at de som er pålagt karantene overholder den.

Felles for disse eksemplene er at myndigheter utnytter smarttelefonens iboende sporingskapasitet og innfører svært inngripende overvåkingsmetoder. Norge er intet unntak. I disse dager utvikles det en sporingsapp som registrerer våre bevegelsesmønstre. I normale tider ville ikke dette vært akseptabelt. Vi lever imidlertid ikke i normale tider, vi lever i en krisetid. Appen kan være et nyttig verktøy for å redde liv, men det er viktig at det er full åpenhet om hvilke data som samles inn og hva de brukes til.

Smittesporing

Under en folkehelsekrise har myndigheter i liberale demokratier smittevernlover som gjør det mulig å iverksette tiltak som griper inn i det som normalt ville vært beskyttet av personvernet. Det europeiske personvernrådet (EDPB) har understreket at personvernforordningen (GDPR) ikke er til hinder for tiltak som kan bekjempe koronaviruset, men understreker at også borgernes grunnleggende rettigheter må beskyttes. Derfor må vi som samfunn også i en tid preget av frykt og usikkerhet, holde hodet kaldt og vurdere hvorvidt inngrepene som gjøres kan forsvares juridisk, moralsk og etisk. Smarttelefonen kan være et svært kraftig verktøy i kampen mot viruset. Ettersom dette er den første pandemien i smarttelefonens tidsalder, må vi også være ærlige og si at heller ikke personvernmyndighetene med sikkerhet kan si nøyaktig hvor grensen mellom det akseptable og uakseptable går.   

Vi må derfor stille de samme spørsmålene som vi ellers ville gjort. Hva er formålet med tiltaket? Hvilke data samles inn? Hvordan og hvor lenge skal de brukes? Hvem har tilgang til opplysningene? Hvordan sikres de slik at ikke uvedkommende får tilgang? Og ikke minst, hva skjer hvis sporingen viser seg å ikke ha den ønskede effekten?

Unntakstilstand må ikke bli den nye normalen

Retten til personvern er en menneskerettighet som skal gi individet beskyttelse mot vilkårlige inngrep fra blant annet myndigheter. I retten til personvern ligger et krav om at omfanget av eventuelle inngrep skal stå i forhold til det man ønsker å oppnå. Som Personvernrådet uttrykker det, må tiltak som er inngripende overfor enkeltmennesket og deres rett til personvern være nødvendig, egnet og forholdsmessig. Bekjempelse av en pandemi kan selvsagt være et eksempel på et slikt legitimt formål.

Samtidig er det nettopp i krisesituasjoner at vi må være ekstra varsomme med hvilke valg vi tar og ikke akseptere mer inngripende overvåking enn nødvendig.

Stortingets rolle  

Inngripende tiltak bør i størst mulig grad fattes av de folkevalgte. Stortinget, ikke bare departementet, slik det står i forskriften i dag, bør derfor konsulteres dersom det skal gjøres eventuelle endringer i eller forlengelser av tiltaket.

Vi godtar i en krisetid tiltak som vi aldri ville godtatt i en normalsituasjon. Når vi sakte, men sikkert vender tilbake til normaliteten, skal også tiltakene trekkes tilbake. Det overordnede dilemmaet vi står ovenfor er hvordan vi best kan bekjempe viruset uten at tiltakene som innføres er mer inngripende enn nødvendig og at dette ikke blir en ny normaltilstand.

Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring.