Over mange år har forbrukermakten blitt gradvis styrket. Kombinasjonen av rettigheter, klagemuligheter og sterke institusjoner har bidratt til å balansere makten mellom forbruker- og næringslivssiden. Bransjer som har klart å se på klager og andre tilbakemeldinger fra forbrukerne som en ressurs har oppnådd suksess.

På personvernområdet har dette vært annerledes. Det har vært liten tradisjon for å se på personvern som et forbrukerspørsmål. Dette er i endring. I stadig flere forbrukertjenestene vi benytter daglig, er innsamling og analyse av personopplysninger en del av produktet Tjenester personifiseres i stadig større grad. Når vi leser nettaviser får vi annonser som passer vår personlige profil og kundekortene vi alle bruker samler opplysninger og gir oss tilbud og rabatter på det vi kjøper mest av. Personopplysninger brukes kommersielt, og tjenester som tilbys som gratis er selvsagt ikke det, men vi betaler med personopplysninger istedenfor med penger. Når datasamling er en viktig del av forretningsmodellen, blir personvern en viktig del av forbrukervernet

Nytt europeisk personvernregelverk styrker forbrukerrettighetene

Den nye personvernforordningen styrker forbrukernes rettigheter. Det dreier seg bl.a. om større rett til å kreve data slettet, og til å motsette seg profilering. Såkalte «take it or leave it»-løsninger blir ikke lengre tillat. I tillegg innføres det såkalt dataportabilitet, som betyr at forbrukerne kan kreve å ta med seg dataene sine fra et selskap til et annet. Opplysningene har altså en verdi som jeg selv kan velge å omsette til et bedre tilbud, eller kreve å få overført til et selskap som ikke benytter dataene mine på en måte jeg misliker. Dette minner litt om nummerportabilitet, altså at man kunne ta med seg mobilnummeret sitt når man skiftet teleoperatør. Da dette ble innført i 2001, ble det virkelig fart i konkurransen. Å flytte store datamengder er selvsagt mye mer komplisert enn å overføre et mobilnummer. Men tenkningen er lik: Konkurransen skal stimuleres og eiendomsretten til egne data skal styrkes. I dag er det ofte slik at den som har mest data kan tilby de beste tjenestene. Det har en innelåsende effekt, hindrer konkurranse og innovasjon, omtrent som en evig lang bindingstid på en forbrukerkontrakt. Samtidig kan vi være låst til et selskap som behandler personopplysningene våre på en måte vi ikke liker, eller vi kan presenteres for vilkår vi enten må akseptere, eller vi må la være å bruke tjenesten.

I dag er det ofte slik at den som har mest data kan tilby de beste tjenestene.

Jeg har tro på at særlig denne regelen, men også de andre jeg har nevnt, vil få stor betydning. Når rettighetene styrkes, kan forbrukerne vise sin misnøye ved å bytte leverandør. Dette vil føre til bedre, mer balanserte vilkår og en konkurranse mellom leverandørene om å bli bedre.

Dette til forskjell fra i dag, hvor det finnes få insentiver for å ta personvern på alvor.

Forutsetninger for å lykkes

Men det er noen forutsetninger som må på plass for at dette skal skje.

For det første må folk bruke rettighetene sine. Informasjonsarbeid til forbrukerne blir viktig her. Det samme er konkret hjelp til å få overført dataene sine. Når forbrukerne får en ny rettighet, er det naturlig at Forbrukerrådet bistår forbrukere som ikke får gjennomslag for sin rett, slik de i dag bistår hvis en vare eller tjeneste har en mangel.

For det andre må Datatilsynet håndheve reglene. Virksomhetene må følge lovens regel om å legge til rette for dataportabilitet. De må utvikle teknologiske løsninger, ta initiativ til standardiseringsarbeid og samarbeide for å få dette til. I bakhånd lurer store overtredelsesgebyrer fra Datatilsynet for de som ikke legger til rette for dataportabilitet.

Det er også viktig at samarbeidet mellom personvern, konkurranse- og forbrukermyndigheter blir bedre. European Data Protection Supervisor (det Europeiske Datatilsynet) har tatt initiativ slikt initiativ der vi deltar aktivt, og i Norge har vi de siste årene utviklet et meget god samarbeid mellom Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Datatilsynet, og blant annet samarbeidet tett i behandling av enkeltsaker.

Selv om forbrukerrettighetene er styrket gjennom mange år, er der selvsagt fortsatt en vei å gå. Det er viktig at forbrukerne gjør bevisste og rasjonelle valg i markedet. Tradisjonelt har vi rådet dem til å velge en vare eller tjeneste på grunnlag av pris, kvalitet og miljøegenskaper. Nå må et nytt element inn: Hvor godt er personvernet ivaretatt?

– Retten til å bli glemt gir borgerne større rett enn i dag til å få slettet data som ikke lenger er relevant

– Dersom det skjer et sikkerhetsbrudd, for eksempel at data kommer på avveier eller et selskap blir hacket, har de 72 timer på seg til å rapportere om dette offentlig

– Barn under 16 år må ha foreldrenes samtykke til å inngå avtaler med selskaper som Facebook og Instagram, men her kan hvert enkelt land velge å sette aldersgrensen til 13 år. Dette er en nyvinning i forhold til tidligere forslag, og her ligger det an til en frisk debatt, vil jeg tro.

– Europeiske regler gjelder for alle selskaper som har europeiske kunder, selv om selskapet ikke er basert i Europa.

– Dataportabilitet skal gi borgerne større eiendomsrett til egne data og mulighet til å overføre egne data til nye selskaper.

– Det kan ilegges overtredelsesgebyrer på 4 prosent av årlig omsetning. Vi kan i dag ilegge gebyr på max 10G, altså ca 900 000 kroner.

– Selskaper med store datamengder eller mange kunder må opprette personvernombud.

I en kommentar sier MEP Jan Phillipp Albrect ( De Grønne), som har ledet arbeidet i Parlamentet dette:

«Today’s negotiations hopefully have cleared the way for a final agreement … In future, firms breaching EU data protection rules could be fined as much as 4% of annual turnover – for global internet companies in particular, this could amount to billions. In addition, companies will also have to appoint a data protection officer if they process sensitive data on a large scale or collect information on many consumers”.

I morgen kl 09 00 begynner vi analysen av forslaget. Umiddelbart ser det ut som et godt forslag der personvernet er bedre ivaretatt en dagens regelverk. Debatten om foreldresamtykke for å bli kunder i Facebook blir svært interessant. Parlamentet stemmer overfor forslaget i morgen, og det må vedtas i hvert enkelt land, men alt tyder på at vi fra 2018 har et nytt regelverk på plass.

Fortsettelse følger……

Pressemeldingen fra EU-parlamentet