«Hvorfor i all verden får jeg tilsendt helt andre tilbud fra nærbutikken enn naboen?!» Disse ordene falt i en telefonsamtale mellom meg og min far for et år tilbake da min far (76) hadde oppdaget at nærbutikken brukte opplysninger om hans kjøpshistorikk til å sende det de mente var mer relevante tilbud til ham. Nærbutikken hadde nok plassert min far i kategorien «Eldre mann med hang til Kneipp og ekte smør». Dette falt ikke i god jord! Min far skulle ha seg frabedt å bli puttet i bås og at kjøpmannen på hjørnet skulle prøve å influere hva han skulle gjøre av innkjøp til helgen!

For meg bekrefter min fars reaksjon et inntrykk av at vi mennesker misliker å bli satt i bås. Vi misliker enda mer at fremmede agerer som om de vet noe om oss, og vil blande seg inn i vurderinger og avgjørelser vi med all mulig berettigelse ønsker å stå for selv.

Ønsker persontilpasset skatteveiledning

Nå vil også skatteetaten sette oss i bås. Finansdepartementet har ute på høring et lovforslag som skal gi skatteetaten anledning til å profilere oss på helt nye måter enn tidligere. Målene er selvsagt gode; hjelpe oss borgere til å oppfylle vår selvangivelsesplikt og kategorisere oss etter hvem som det er mer/mindre sannsynlig at snyter på skatten. Og målet helliger jo også midlet – eller gjør det det?

Problemet med Finansdepartementets forslag er at det ikke er spisset til å muliggjøre kontroll med personer som med grunn kan mistenkes for å snyte på skatten. Hvis forslaget blir vedtatt vil vi alle bli profilert og puttet i bås. Jeg oppfatter skatteetatens resonnementet som følger: «Skattereglene er så vanskelige at den gjennomsnittlige borger ikke forstår dem godt nok til å oppfylle sin rapporteringsplikt. Dessuten er det noen som bevisst omgår reglene. Generell veiledning treffer for dårlig og vilkårlig kontroll tar ikke mange nok av de som begår lovbrudd. Ny teknologi kan brukes til å analysere personopplysninger fra flere kilder og utfra dette kategorisere borgere utfra en antagelse om hvem som er mer tilbøyelig til å unndra skatt eller bare gjøre feil. Når slik teknologi finnes bør vi bruke den for å spare penger.»

Da lurer jeg på følgende: får jeg vite at skatteetaten har plassert meg i båsen «Borgere som er mer tilbøyelige til å bryte skattereglene»? Det er høringsnotatet til Finansdepartementet taust om. Og det er kanskje ikke så rart. Jeg ser for meg hvordan denne informasjonen skulle se ut:

«Kjære skattyter Eirin

I følge våre beregninger er du ikke smart nok til å forstå skattereglene i Norge. Derfor får du denne spesialtilpassede veiledningen slik at du kan være trygg på at du gjør selvangivelsen din på en måte som sikrer at du er en lovlydig borger og slipper straffeskatt.

Du er plassert i båsen for «Borgere som er mer tilbøyelige til å bryte skattereglene» fordi vi har samkjørt personopplysninger i folkeregisteret, opplysninger innhentet for fastsetting av ulike typer skatt og opplysninger innhentet for innkreving av skatt og deretter kjørt disse opplysningene gjennom en prediktiv analyse som forteller oss at du tilhører denne kategorien. Vi har lagt avgjørende vekt på at din profil ligner på noen personer som tidligere har unnlatt å rapportere skattepliktige fordeler i arbeidsforhold (frynsegoder).»

…….

Jeg håper at skatteetaten velger en annen vei enn dagligvarebransjen og deres lojalitetsprogrammer. Hvis ikke må jeg forberede meg på en ny samtale med min far når han mottar brev fra skatteetaten og oppdager at han har fått spesialtilpasset veiledning fordi han er kategorisert som eldre, teknologiskeptisk og kverulerende mann!

Les Datatilsynets høringsuttalelse til Finansdepartementets forslag

Temaet mobbing engasjerer. Det er mange som har meninger om hvordan vi skal komme mobbing i skolen til livs, men meningsytringene og innspillene til lovforslaget dreier seg stort sett om hvordan vi skal få bukt med dårlig oppførsel – ikke hvordan vi skal sikre et godt skolemiljø for alle som har denne rettigheten etter opplæringsloven.

Skolen må skape et trygt og inkluderende miljø

Blant høringsuttalelsene er det et hederlig unntak som skiller seg ut. Barn og unge i SkoleProffene og Forandringsfabrikken har klare og tydelige råd til Kunnskapsministeren om hva som skal til for at elever skal ha det trygt og godt på skolen. De oppsummerer kort og greit med at det aller viktigste er «at skolene i Norge jobber med å få trygge og inkluderende klasse- og skolemiljø. Elevene må lære seg hvordan de skal være gode mot hverandre, hvordan man er en del av noe sammen og hvordan man løser konflikter uten at det blir stort og vondt.»

I Datatilsynet tror vi ungdommene i SkoleProffene og Forandringsfabrikken har helt rett. Vi mener også at de har satt fingeren på noe viktig som de øvrige høringsinstansene har oversett, og det er at opplæringslovens kapittel 9 handler om mer enn mobbing. Bestemmelsene her handler om hvordan vi skal sikre et godt skolemiljø – for alle elever. «Alle» inkluderer de som mobber, de som blir mobbet, de som ikke blir mobbet, de som er passive, de som bare opplever dårlig stemning og så videre.

Viktig å utarbeide gode ordensregler i fellesskap

Det er særlig to tema som SkoleProffene og Forandringsfabrikken har tatt opp i sin høringsuttalelse som Datatilsynet ønsker å uttrykke sin støtte til, og det er det de sier om ordensreglement og antimobbeprogrammer.

Ungdommene, som snakker utfra egen erfaring, sier at det viktigste med ordensreglementet er at det lages i samarbeid med elevene og at det setter en standard for hvordan skolen ønsker at menneskene som er der skal være mot hverandre. De sier også at såkalte atferdstiltak og atferdsprogrammer laget av voksne som ikke har gått i norsk grunnskole på flere tiår, ikke fungerer. Mange elever forteller om at det å bli stemplet som en person med dårlig atferd kjennes vondt.

I vår høringsuttalelse har også vi pekt på viktigheten av at skoleeier er tydelig på at det er ordensreglementet som skal gi uttrykk for hva som er akseptabel oppførsel, og at det er viktig at dette ordensreglementet utarbeides av elever, foreldre, lærere og skoleledere i samarbeid.

Rettsgaranti for alle parter

Datatilsynet har engasjert seg i dette fordi vi snakker med foreldre som har erfaringer med atferdsprogrammer som først og fremst resulterer i at barna blir stemplet som personer med «dårlig oppførsel». Når ungdommene i SkoleProffene og Forandringsfabrikken forklarer dårlig oppførsel slik: «For noen av oss kan det å vise dårlig atferd, være den eneste måten vi greier å fortelle om det vonde» – så mener vi at dette er et sterkt uttrykk for at det å rette fokus mot å få slutt på dårlig oppførsel er en dårlig løsning. Det føles vondt for både barn og forelder å blir stemplet med dårlig atferd. Et slik merkelapp er dessuten en personvernkrenkelse når den ikke tjener noe særskilt formål.

Det er sikkert ikke så mange som er direkte overrasket over at vi i Datatilsynet understreker at rettsikkerhetsgarantier skal gjelde for alle – også de som mobber eller blir beskylt for mobbing. Vi er likevel litt overrasket over at det er kun ungdommene selv som påpeker det åpenbare:

Vi må ikke forsøke å stoppe krenkelser med å begå nye krenkelser.

Når diskusjonen går som hetest, er det lett å miste av syne at det er flere parter i disse sakene. Kunnskapsministeren må sørge for å ivareta rettssikkerheten for alle partene. Dette er et perspektiv som er særlig viktig å ha for de som skal ta avgjørelser om hvordan den enkelte sak skal dokumenteres. Vi vil derfor oppfordre Kunnskapsministeren til å igjen engasjere seg i et normarbeid for å bedre personvern i skolen. Starten kan bli «Norm for utarbeidelse av ordensreglement og behandling av saker om godt skolemiljø».

Datatilsynets høringsuttalelse til foreslåtte endringer i opplæringsloven (pdf)

Denne uken gikk høringsfristen ut for et forslag til endring av barnehageloven som berører barnas personvern. Kunnskapsdepartementet har lagt frem et lovforslag som innebærer at opplysninger om barnehagebarns ferdigheter kan registreres og systematiseres uten at foreldrene skal samtykke til dette. Lovforslaget legger opp til at barnehageeier skal bestemme bruk av kartleggingsverktøy som skal avdekke for eksempel språklige, motoriske og sosiale ferdigheter, og angi om barnets ferdigheter er innenfor det som er ansett for å være «normalt».

Har advart mot standardiserte løsninger
Nå er det på tide at vi tar en åpen debatt om bruken av disse kartleggingsverktøyene. En stor gruppe fagpersoner med inngående kunnskap om barn og barnehagepedagogikk har i flere år advart mot standardiserte kartleggingsverktøy som verken tar hensyn til barnas særegenheter eller barnehagelærerens metodefrihet. De stiller spørsmål ved kvaliteten og sannhetsgehalten i de analysene man får ut av disse verktøyene. Et ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet selv gjorde sågar en vurdering av de mest brukt kartleggingsverktøyene i bruk i norske barnehager, og konkluderte med at ingen av verktøyene alene var egnet til å møte behovene hos de ulike målgruppene. Når det gjaldt språkkartlegging spesielt, konkluderte utvalget med at de fleste verktøyene som kommunene i dag pålegger barnehagene å bruke, er lite egnet til å kartlegge flerspråklige barn.

Det må stemme
Prinsippet om at personopplysninger som registreres skal være riktige er helt sentralt i personvernsammenheng. Opplysningenes kvalitet er viktig fordi det som står skrevet om oss i offentlige og private registre ofte er avgjørende for hvordan vi blir møtt. Dersom opplysningene om oss ikke er korrekte kan vi risikere å bli møtt på feil premisser, eller i verste fall fratas rettigheter vi har.

Barn har hele livet foran seg og skal bli møtt på mange ulike arenaer. Vi må legge til rette for at de blir møtt for den de er – ikke utfra en angivelse av om de er innenfor eller utenfor en snever og forhåndsdefinert «normalstandard».

Selvsagt skal barna bli sett og hørt, og tilbudt hjelp når de trenger det. Spørsmålet er om vi oppnår dette ved å pålegge barnehagelærerne å bruke tiden sin til å fylle ut standardskjema som i mange tilfeller ikke har noen effekt.

Foreldre må involveres
Dersom barnehagen er bekymret for barnas språkutvikling eller utvikling av andre ferdigheter, bør vi som har barn i barnehagen dessuten kunne forvente at vi blir involvert. Vi bør også kunne forvente at bruk av metoder for å avdekke sviktende ferdigheter blir forbeholdt de tilfellene hvor barnehagens ansatte mener det kan være et behov for et slikt tiltak. Kartlegging av ferdigheter skal ikke bare skje for kartleggingens skyld.

Barna kan ikke samtykke på egne vegne. Det er foreldrene som ivaretar barnas rettigheter inntil de er myndige. Vi vil at foreldre skal få se og få forklart hvordan kartleggingsverktøyene blir brukt, og gis anledning til å velge om dette er noe som kan være nyttig for sitt barn.

Kunnskapsdepartementet har fått inn over 60 høringsuttalelser, og mange av høringsinstansene gir klart uttrykk for at det ikke er ønskelig med en lovendring som åpner for massekartlegging og mindre involvering av foreldre. Vi håper departementet lytter til god argumentasjon og snur i sin innstilling av hensyn til barnas personvern.

 Les mer om Datatilsynets høringsuttalelse i saken

Vi, Eirin Lauvset og Martha Eike, har holdt innlegg om «Bedre personvern i skolen og i barnehagen». Det var omtrent 100 årvåkne deltakere til stede. Vi presenterte funn fra kontroller vi har gjennomført i 2013 og 2014 ved 15 skoler og 5 barnehager. Dette skriver i også om i en rapport som vi skal publisere før sommeren. Våre kontroller så mest på personopplysninger om barn i læringsplattformer (LMS), skoleadministrative system (SAS), kommunikasjonsplattformer, kartleggingsverktøy, digitale læringsressurser, og verktøy for overvåking/logging. I vår rapport kommer vi med anbefalinger til hvordan skole- og barnehageeiere bør jobbe for å få bedre personvern i skolen og i barnehagen.

Under vårt 90 minutters lange innlegg fikk vi god dialog med deltakerne, som både ser utfordringer og muligheter for hvordan ting kan bli bedre. Vi ba om innspill til hvordan vi i Datatilsynet best kan gi råd og veiledning. Vi fikk noen innspill der og da, og håper på enda flere tilsendt i etterkant av konferansen. Vi ser frem til fulle innbokser!

Det er viktig for oss å få kommunisert råd og veiledning nå, samt finne gode kanaler for dette.

Informasjon om konferansen og vår presentasjon ligger tilgjengelig på http://www.nkul.no.

Vi ser frem til en ny dag på NKUL i dag, og vi lærer stadig noe nytt om hvilke muligheter og utfordringer det er med ny teknologi i skole og barnehage. Vi i Datatilsynet ønsker ikke å være en bremsekloss, men vi vil at ting skal gjøres riktig og godt vurdert.

Ville du akseptert dette? Neppe. Hvorfor skal du da akseptere det når det gjelder barna dine?

Foresatte vet per i dag altfor lite om hvilke opplysninger skolen samler inn om barna, hvordan opplysningene brukes og hvem de deles med. Dette vet vi i Datatilsynet fordi vi i høst har gjennomført flere tilsyn på skoler for å finne ut hvordan de bruker opplysninger om elever.

Vil registrere sensitive opplysninger om hver enkelt elev
Nå kan det dessuten bli enda vanskeligere både for elever og foresatte å ha kontroll med opplysningene. Kunnskapsdepartementet foreslår nemlig at sensitive og taushetsbelagte opplysninger om elever på 10. trinn i grunnskolen og i videregående skole, skal lagres i et sentralt register. Det betyr at Utdanningsdirektoratet får tilgang hver enkelt elevs fravær, karakterer, behov for spesialundervisning og andre taushetsbelagte opplysninger.

Departementet og direktoratet påstår at de trenger identifiserende informasjon for å forske på trender og utviklingstrekk, og for å administrere skolesektoren. Det er vi uenige i. Vi mener at de bør kunne klare seg med aggregert informasjon om elevene, det vil si opplysninger som ikke kan spores tilbake til hver enkelt elev.

Uakseptabelt med andre vilkår for barn enn for voksne
La det være helt klart; Datatilsynet er ikke mot forskning. Men vi mener at behovet for å forske på trender og utviklingstrekk kan løses på andre måter enn å opprette enda et nytt register. Sentrale utdanningsmyndigheter kan for eksempel bruke opplysninger som Statistisk sentralbyrå allerede har, eller de kan følge de samme spillereglene som andre forskningsmiljøer må følge – de må be om samtykke fra elevene det skal forskes på.

Det foregår mye forskning på utviklingstrekk i arbeidslivet, og det skjer uten at arbeidsgivere rapporterer inn arbeidstakernes prestasjoner og skavanker til et nasjonalt register. Datatilsynet mener at det er uakseptabelt at opplysningene om barn i skolen skal brukes på helt andre vilkår.

Elevene skal vite og kunne velge
Poenget er at alle, også skoleelever har rett til å vite hvem som har opplysninger om dem og hva personopplysningene brukes til. De må også kunne velge om de vil bidra til forskningen eller ikke.

Les også høringsuttalelsen vår om saken «Sentralt register med sensitive opplysninger om elever er unødvendig».