Brottsforebygganda rådet (BRÅ) i Sverige har nettopp undersøkt om kameraovervåking har noen effekt. De tok for seg to av Stockholms mest festglade strøk, Stureplan og Medborgarplatsen, der politiet i to år drevet aktiv overvåking. Konklusjonen er klar: Det kan ikke påvises noen nedgang i kriminaliteten på grunn av kameraovervåkingen. Derimot har overvåkingen en viss effekt for oppklaringen av kriminelle handlinger.

Utrederne kom fram til konklusjonen ved å sammenligne kriminalitetsutviklingen i de nevnte områdene med områder uten kameraovervåking. Kriminaliteten hadde riktig nok gått ned, men nedgangen var ikke større enn i de ikke-overvåkede områdene. Når det gjelder bruk til oppklaring av kriminalitet begjærte politiet utlevering av opptakene i et 80-talls saker. Det ble reist tiltale i tolv av disse sakene, og i tre ble opptakene ansett å ha «særskilt stor betydning for den fellende dommen».

«I fylla slår folk hverandre helseløse mens politiet står ti meter unna. Det er ingen grunn til å tro at et kamera vil virke mer avskrekkende enn en uniformert politimann»

Undersøkelsen viser det Datatilsynet alltid har ment: Det er viktig å ha en nøktern holdning til effekten av kameraovervåking, noe jeg oppfatter at norsk politi har. Personvernundersøkelsen 2013 viste at politiet kun hadde 12 kameraer utplassert i norske byer. Og som en politimann en gang sa til meg: «I fylla slår folk hverandre helseløse mens politiet står ti meter unna. Det er ingen grunn til å tro at et kamera vil virke mer avskrekkende enn en uniformert politimann».

Det er kloke ord for dagen.